Litt om Grünerløkkas trivligste borettslag
Fantastiske solforhold og sjøutsikt fra vår store takterrasse på 350 kvm
Grünerløkka er Oslos mest spennende og pulserende område, ikke minst takket være tilstrømmingen av unge beboere og etablering av trendsettende butikker, restauranter og serveringssteder. For noen blir livet på Løkka ett kapittel i livet, mens andre slår seg til ro gjennom mange livsfaser.
Store friarealer rundt Akerselva og kulturtilbud i umiddelbar nærhet er også en trivselsfaktor for mange.
Borettslaget ligger stille til rett ved siden av Sofienbergparken. Et stort og naturlig samlingsområde for mange på Grünerløkka. Her finnes lekeplasser og diverse aktivitetstilbud som bordtennis med mer. Vi har en meget stor og barnevennlig bakård, med lekeapparater og grønt gress for både fotball og grilling. Vi har en bakgård som er låst og kun tilgjengelig for beboere. Vi har egen vaktmestertjeneste, gartnerdrift og renholdstjeneste. Vi har ingen gjennomgangstrafikk og det er gode parkeringsmuligheter i bygget og i nærheten.
Det er et stort tilbud på offentlig kommunikasjon i umiddelbar nærhet. Busslinjer i Helgesens gate, trikk og buss i Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate/ Vogts gate og T-bane på Carl Berner.
Rodeløkkas historie
Rodeløkka er et strøk i bydel Grünerløkka, i indre by i Oslo. Strøket ligger mellom Københavngata i vest, Dælenenggata i nord, Trondheimsveien i øst, og Helgesens gate i sør. Dermed grenser Rodeløkka til Dælenenga i vest og nord, Sofienberg i sør, og to strøksløse kvartaler i øst som igjen grenser til Ola Narr /Tøyen.
Historie og bebyggelse
Området er kjent for den gamle trehusbebyggelse som vokste opp som en forstad til Kristiania etter byutvidelsen i 1859. I 1878 kom Rodeløkka innenfor bygrensen ved en ny byutvidelse som gjorde slutt på bygging av flere trehus, fordi det var murtvang i byen. Rodeløkka ble et typisk arbeiderstrøk, og utover på 1900-tallet ble det oppfattet som et slumstrøk. I byplanene ble strøket regulert for rivning (kalt «sanering») og ny bebyggelse.
Rivningstrusselen førte til at mange huseiere unnlot å vedlikeholde husene siden de likevel ville bli «sanert», og dette førte til ytterligere forslumming. Men tidlig på 1970-tallet ble mange hus kjøpt eller leid av studenter og andre yngre mennesker som oppfattet strøket som idyllisk og fant seg rimelige bosteder her. De tok initiativet til beboeraksjoner mot rivning og fikk støtte fra offentlig kulturminnevern og private organisasjoner som Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo Byes Vel. Mange av husene ble pusset opp og utstyrt med moderne sanitærinstallasjoner, og standardhevningene bidro til å påvirke folkeopinionen og kommunepolitikerne til å gå inn for bevaring. Etter Arkitekturvernåret 1975 var «totalsanering» ikke lenger politisk mulig. De gjenværende 137 trehusene i området ble erklært bevaringsverdige i 1988.
Stiftsprost Frederik Rode, som er opphav til navnet Rodeløkka, kjøpte området av Dælenengen gård i 1854. Han flyttet et trehus fra Gjerpen ved Skien hit. Rodeløkka ble senere overtatt av bøssemaker Hans Olsen fra Vågå, og en tid ble strøket derfor kalt «Vaageby». Han utparsellerte og solgte tomter til folk som utnyttet sjansen til å oppføre billige trehus her, tett inntil bygrensen som ble trukket i 1859, og som medførte murtvang innenfor. Før den neste byutvidelsen i 1878 ble det en hektisk bygging av trehus for å utnytte sjansen før murtvangen ble innført også på Rodeløkka. Senere ble det reist flere leiegårder i mur innenfor trehusområdet.
God økonomi og sunn drift
Lissefabrikken Borettslag er medlem av Borettslagenes Sikringsfond noe som gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag og man har en ting mindre å bekymre seg om.
Dersom du bor i et borettslag som er tilknyttet Borettslagenes Sikringsfond, kan du sove bedre om natten. Da er du nemlig med i en ordning hvor andelseierne er sikret mot å bli ansvarlig for naboens felleskostnader, etter nærmere regler. Dersom en andelseier ikke betaler felleskostnadene sine, må boligen selges og Sikringsfondet kan dekke de uteblitte felleskostnadene som borettslaget ikke får dekket via salget.
Gunstigere finansiering
Det at borettslaget er med i Sikringsfondet, er også et kvalitetsstempel som er med på å sikre verdiutviklingen av boligene i borettslaget. Bankene legger vekt på om borettslaget er med i en sikringsordning. Det kan bety bedre betingelser på borettslagets felleslån og bedre vilkår for deg som låntaker når du må ta opp lån for å kjøpe en bolig i borettslag.
Husbanklån på fellesgjeld til attraktiv rente samt mulighet for induviduell nedbetaling (IN-ordning) to ganger i året
Lissefabrikken Borettslag har solid økonomi
Heis til underjordisk garasjeplass med attraktiv leiepris
Lave energikostnader da borettslaget har fellesmåling strøm